Fett, både viktig og skummelt

Fett er en spesiell type estere som er bygd opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer (triglyserider). De tre fettsyrene kan være forskjellig bygd slik at fettmolekylene kan bli store og komplekse. I dyr og mennesker er fett i første rekke en energikilde og mesteparten av opplagsnæringen er lagret i fettreservene som finnes i underhudsfettet og i bukhulen.

Fett er det næringsstoffet som har det høyeste energiinnholdet, 38 kJ/g eller 9 kcal/gram. Men fett tjener også som varmeisolasjon og støtdemper. I menneskekroppen skiller man gjerne mellom depotfett (fettvev (brunt «babyfett» til oppvarming eller hvitt fett til vanlig energilagring) og intracellulært fett (det fettet som finnes i muskler og organer inne i andre celletyper enn fettceller. Depotfettet i fisk, sjødyr og planter inneholder forskjellige umettede fettsyrer og er derfor viktig for oss mennesker ernæringsmessig. Fast fett blir omgjort til flytende fett ved 20°C. Fast fett er smør, margarin og smult, flytende fett er oljer.

Alle fettmolekyler er bygd opp på samme måte, med ett glyserolmolekyl som har tre fettsyremolekyler knyttet til seg.

Protein

Proteiner er store molekyler som er bygd opp av aminosyrer. De er nødvendige for oppbygning av nye celler både under vekst og til vedlikehold av kroppen. Proteiner deltar på forskjellige måter i alle livsprosesser i kroppen. Protein kan også brukes til energi, men spiller vanligvis liten rolle som energikilde i forhold til karbohydrat og fett.

Proteinene er bygd opp av aminosyrer. I naturen finnes over hundre forskjellige aminosyrer av hvilke omtrent 20 er vanlige i dyreorganismer. En del av aminosyrene kan menneskekroppen ikke produsere selv i tilstrekkelige mengder og de må derfor tilføres via maten. De kalles derfor for essensielle aminosyrer.

Det anbefales at proteininntaket utgjør 10-20 prosent av energiinntaket. En voksen person trenger en daglig tilførsel på omtrent 0,8 g protein per kg kroppsvekt. Dette tilsvarer omtrent 8-10 prosent av energiinntaket. Likevel vil en som trener aktivt ha behov for en større mengde protein. Ettersom de fleste matvarer har et proteininnhold som er høyere enn 10 energiprosent er det vanskelig å sette sammen et kosthold med mindre enn 10 energiprosent protein. Proteininntaket i de nordiske landene ligger vanligvis rundt 15 energiprosent. Protein kan fåes som tilskudd, dette om du ikke får i deg nok gjennom et variert kosthold.

Hva er kosttilskudd?

Kosttilskudd betegner primært produkter som i flytende eller fast form (ofte tabletter/kapsler) kan tilføre kroppen, som oftest vitaminer og mineraler.

Vitaminer er organiske forbindelser som kroppen trenger i stoffskifteprosessene. Vitaminene må i hovedsak tilføres utenfra fordi kroppen bare produsere et fåtall selv. Blant dem som kroppen kan produsere selv er B3 (Niacin), D og K.

Kroppen kan ikke nyttiggjøre seg vitaminene uten mineraler. Kroppen produserer ikke ett eneste mineral selv. Vi er derfor helt avhengige av å få tilført alle mineralene vi trenger utenfra - enten via mat eller tilskudd.

Et variert kosthold har vært den primære kilden til vitaminer og mineraler. I våre dager er det svært utbredt å kompensere et kosthold som ikke er variert nok eller har høy nok råvarekvalitet med kosttilskudd.

Det finnes bare fire kosttilskudd som norske helsemyndigheter anbefaler. Disse er: Tran, folat (for gravide), samt vitamin D og kalsium (for å forebygge benskjørhet).

Vitamin- og enkelte mineraltilskudd klassifiseres som legemidler i Norge. De kan likevel omsettes som næringsmidler i bestemte doser i følge Forskrift om kosttilskudd (se Eksterne lenker nedenfor). Forvaltningsansvaret for disse er tillagt Mattilsynet.

Det finnes også flere andre former for kosttilskudd, slik som planteekstrakter, helsebringende bakterier (probiotika), droger og diverse fettsyrer. Disse betegnes gjerne naturmidler.

Kosttilskudd omsettes primært gjennom samme utsalgssteder som helsekost, det vil si apotek, helsekostbutikker, netthandel og postordre.

Hentet fra wikipedia